broer i norge free

Frem til siste halvdel av tallet var tre, stein og murverk fortsatt praktisk talt de eneste tilgjengelige konstruksjonsmaterialene. Brobygging var også mye et håndverk basert på erfaring og teknisk innsikt. Men med den industrielle revolusjonen kom nye konstruksjonsmaterialer på markedet, spesielt jern. Støpejernet var det første nye materialet som kom i utstrakt bruk i brobygging.

Prototypen på en støpejernsbro stod ferdig i Coalbrookdale i det sørlige England i Den gav stedet et nytt navn, Ironbridge , og står ennå som et symbol på den industrielle revolusjon. Det gikk 50 år før vi fikk den første støpejernsbroen i Norge, Løkke bro i Sandvika i Bærum og litt senere Fosstveit bro ved Tvedestrand. Støpejernet var det dominerende metall frem til ca.

Fordi materialet er sprøtt og dermed ikke helt til å stole på bæremessig i en brokonstruksjon, overtok etter hvert smijernet med sin høye seighet og strekkstyrke, når man skulle bygge store spenn. Et berømt eksempel fra er Britanniabroen for dobbeltsporet jernbane over Menaistredet i Wales.

Fra siste halvdel av tallet ble stål utviklet som hovedmaterialet for brobygging. Nye industrielle fremstillingsmetoder som bessemerprosessen gjorde det tilgjengelig, og man kunne spare omtrent halve vekten i forhold til en bro av jern. Eadsbroen over Mississippi i St. Louis, fra og Forth-broen i Skottland fra er imponerende jernbanebroer av stål fra denne epoken.

Samtidig med den vellykkede byggingen av disse første store stålbroene siste halvdel av tallet, inntraff flere tragiske uhell med broer som styrtet med store tap av menneskeliv. Det førte til offentlige krav om bedre forskrifter med mer betryggende prøving og kontroll av stålmaterialer. Frem mot slutten av århundreskiftet utviklet man mer holdbare teoretiske metoder for analyser av statiske krefter og spenninger i brokonstruksjoner.

Grundig forståelse av fysiske svingninger og vibrasjoner kom man imidlertid først frem til etter at Tacomabroen i USA falt ned under sterk vind i Med forbedret kunnskap om dimensjonering og prøving av brokonstruksjoner har bygging av store stålbroer gått videre i akselerert tempo.

Alt i ble tusenmeters grensen passert med George Washington-broen i New York, og i stod Akashi Kaikyo-broen i Japan ferdig med et hengespenn på m.

Stål er fortsatt hovedmaterialet innen brobyggingen, selv om betongen er ledende når spennene er under m. Romerne oppfant og brukte betong med suksess, men det var først med den moderne betongen basert på portlandsement , at materialet for alvor ble tatt i bruk på slutten av tallet, først i uarmerte konstruksjoner.

Den første som fullt ut forstod materialets muligheter innen brobygging, var sveitseren Robert Maillart. En annen pionér var franskmannen Eugene Freyssinet, «spennbetongens far». Fra av skjøt utviklingen av spennbetongen fart. Mange broer står på undervannsfundamenter. Som nevnt er prinsippene for den romerske fangdammen fortsatt i bruk, men nå med pæler av stålspuns som lettere går dypt nok ned. Omkring ble trykkluftkaissonen, en lufttett kasse med åpen bunn, tatt i bruk for å føre fundament ned på fast grunn.

Arbeidet under trykkluft nede i kaissonen førte til at mange mistet livet pga. Nå bygges undervannsfundamenter ofte ved hjelp av store betongkasser, senkekasser, som bygges i dokk, fløtes på plass og senkes ned. På denne måten reduseres omfanget av kompliserte undervannsarbeider. Hovedkomponentene i bærevirkningen i en konstruksjon er strekk, trykk og bøyning, og broers bæresystem kan til en viss grad inndeles etter dette.

Bjelken og platen bærer ved bøyning. Buen, hvelvet og sprengverket overfører kreftene hovedsakelig som trykk-hengebroen, spennbåndet, skråstagbroen og hengverket som strekk.

Fagverket bærer både på trykk og strekk. En spesiell type er flytebroen som bæres av oppdrift. Alle former for kraftoverføring er mer eller mindre til stede i alle brotyper, og ett system kan være undersystem i et annet, f. Bjelken og platen kan brukes både som hovedbærer og sekundærbærer i broer.

Platen er aktuell bare for små spenn, og da helst i betong som pga. Bjelkebroen har en bred anvendelse. Lamineringsteknikken har gjort det mulig med større trebjelker som brukes mest i gangbroer. I bjelkebroer bruker man stål og betong både for små og store spenn. Mindre broer er ofte bygd opp av standardiserte elementer. Stålbroer opp til ca. Bjelkehøyde og platetykkelser dimensjoneres etter påkjenningene de ulike deler av broen utsettes for. For spenn over ca. Topplaten i kassen, som også utgjør kjørebanen, kan utføres i stål, men også i betong, og den forsynes vanligvis med et slitelag av asfalt.

Utvendig får bjelken ellers en slett overflate, mens den innvendig er preget av tverrbærere og påsveisede avstivninger. Også betongbjelken utføres med kassetverrsnitt, men normalt ikke før spennvidden kommer over 50 m. Den bygges ved metoden for fritt-frembygg.

Norske eksempler er motorveibroen i Drammen, total lengde m og hovedspenn 60 m, og Mjøsbrua , total lengde m og hovedspenn 69 m. Låtefoss bru, Hordaland, stod ferdig i Broen har 6 steinhvelv og er fremdeles i bruk på riksveinettet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt Hvelvet og buen er sterkt beslektede, med buen som en videreutviklet utgave. Buebroer kan utformes med kjørebanen liggende helt eller delvis over eller under buen.

I perioden frem til den annen verdenskrig ble det bygd mange betongbuer med Sandöbroen over Ångermanälven i Norrland, Sverige som den største med spenn på m, og litt senere ble Puddefjordsbrua i Bergen ferdigstilt. Ved bygging av betongbuer har det tradisjonelt vært nødvendig med et komplisert, arbeidskrevende og dermed kostbart stillas. Men i de senere år har man også for denne brotypen benyttet fritt-frembygg-metoden, slik at man slipper å sette opp stillas, se denne nedenfor.

Imponerende eksempler er Krk-broen i Kroatia, hovedspenn m, og Wanxianbroen i Kina, som har verdens største hovedspenn for denne brotypen, m. Til tross for disse nye metodene har buebroen tapt terreng i forhold til den fritt-frembygde bjelkebroen. I betongbroene er buen oftest underliggende, mens stålbuene finnes både som over- og underliggende. For de største spennene er buen oftest utført som fagverk i stål, f. Norske eksempler på denne brotypen er Fredrikstad bru med hovedspenn m og Karmsund bru med hovedspenn m.

Noen broer er utført med stålrør som bue, f. Den nye Svinesundsbrua er en betongbuebro. Det er lagt stor vekt på å innpasse den i landskapet. Broen bæres av en forspent betongbue bygget etter fritt-frembygg-metoden med buespenn på m. Det ble bygd midlertidige tårn i hver ende av buen for å holde den oppe under støpingen. Kjørebanen består av stålelementer, som blir løftet på plass og festet til brobuen.

Flisa bru over Glomma er en fagverksbro av impregnert limtre på gamle bropilarer, ferdig Den har tre spenn med samlet lengde m, største spenn 70 m, og var trolig verdens lengste trebro. Fagverket som idé er tillagt bl. Det er satt sammen av staver i et trekantmønster slik at det dannes stive skiver der stavene vekselvis får trykk- og strekkbelastning.

Stavene i over- og underkant kalles gurter, de øvrige vertikaler og diagonaler. Konstruksjonen gis ofte navn etter gurtenes form som f. Fagverket anvendes i broer både som bjelker og buer, og da først og fremst i stål. Et berømt eksempel er Forth-broen i Skottland fra I de påfølgende tiår var det særlig amerikanerne som bygde store fagverksbroer for jernbaner. Det har også vært forsøkt å bygge fagverk i spennbetong , men de har ikke vært vellykkede.

Fagverket er arbeidskrevende og bygges derfor sjelden. I Norge har fagverk i de seneste tiår mest vært brukt i avstivningsbærere på hengebroer. Imidlertid har bæresystemet fått fornyet interesse. I OL-anlegget, Vikingskipet på Hamar, ferdig , ble det benyttet fagverk i tre med innlagte stålplater som forsterkning.

Dette systemet ble også brukt ved byggingen av Flisa bro over Glomma i Den skal være verdens lengste, er bygd av impregnert limtre på de gamle bropilarene og har tre spenn med samlet lengde på m. Akashi Kaikyo-broen i Japan, verdens lengste hengebro da den sto ferdig Hovedspennet er m, tårnhøyden m.

Hengebroer slik vi kjenner dem i dag, består av en brobjelke, avstivningsbæreren som er opphengt i en bærekabel. Prinsippet er kjent fra gammel tid da man bygde hengebroer av tauverk og trevirke.

Typisk for disse primitive hengebroene var at de manglet avstivningsbærer, og derfor lett kom i svingninger. Vanligvis bygges hengebroene med to tårn, men ett-tårns eksempler finnes også, f. Kjerringstraumen bru sør for Narvik.

Kabelens pilhøyde, det vil si avstanden fra tårntoppen til kabelens laveste punkt, er ca. Utviklingen av den moderne hengebroen startet med innføringen av den smidde jernkjeden som bærekabel.

Thomas Telfords Menaibro i Wales fra regnes som prototypen. I Norge ble det i alt bygd tre slike broer: Det neste store fremskrittet for hengebrobygging kom da stålwiren ble tatt i bruk som hengebrokabel i første halvdel av tallet. Dette åpnet for bygging av større spenn.

Amerikaneren John Roebling så mulighetene og ble en pioner. Han forstod også nødvendigheten av å gi hengebroene tilstrekkelig aerodynamisk stabilitet. Den største broen fra denne tiden er Brooklynbroen i New York med spennvidde m, bygd — Spennviddene holdt seg stort sett på dette nivå frem til da Georg Washington-broen i New York satte en ny standard med et spenn på m. I fikk ingeniørene en påminnelse om de grenser naturen setter, da Tacomabroen nær Seattle, USA, kollapset etter å ha kommet i voldsomme svingninger i vind med kulings styrke.

Den var bygd svært myk uten at det var tatt hensyn til aerodynamisk vindlast. Amerikanerne dominerte hengebrobyggingen helt fra Brooklynbroen stod ferdig frem til tallet.

En ny milepel ble nådd i med Severnbroen i sørlige England der den aerodynamisk formede kassebjelken først ble tatt i bruk. Den største er Akashi Kaikyo-broen i Japan med midtspenn m, etter at et jordskjelv under byggingen strakk spennet med 0,8 m! Storebæltssbroen i Danmark se Storebæltsforbindelsen har midtspenn på m, og Humberbroen i England m.

Også i Norge er det bygd relativt mange hengebroer. Overingeniør Olaf Stang utviklet «den myke hengebroen». Han fant at broene med fagverks avstivningsbærere var uøkonomiske for norske forhold, og introduserte en mer fleksibel type med bruk av valsede stålbjelker. Frem til ble det bygd ca. En annen nordmann som har bidratt betydelig i utviklingen av hengebroene, er Arne Selberg med sine analyser av svingninger.

Etter hvert som trafikken økte og kjøretøyene ble tyngre, ble de myke hengebroene for svake, og man gikk over til å bruke fagverksbjelker. De største av denne type er Skjomenbrua ved Narvik og Kvalsundbrua ved Hammerfest, begge med spenn på m. I årene ble den aerodynamisk formede bjelken i stål tatt i bruk i Norge, først på Gjemnessundbrua ved Kristiansund og like etter på Askøybrua ved Bergen.

Askøybrua er Norges lengste med et midtspenn på m. Et spesielt trekk ved de norske hengebroene er at de er slanke, fordi de er bygd for bare to kjørefelt.

Utenlandske broer med tilsvarende lengde har som regel minst fire felt. Alle disse broene er dimensjonert for å tåle ekstreme vindforhold, og de blir utprøvd med modellforsøk i vindtunnel for å få verifisert beregningsresultatene. Arbeidet med å bygge en hengebro innledes med at kablene strekkes over tårnene.

For de største spennene må kabelen settes sammen, spinnes, av enkelttråder på stedet. Til hjelp i arbeidet må man bygge en såkalt catwalk , en opphengt gangbro i høyde med kablene og i prinsipp lik de primitive hengebroene. Kablene forankres i grunnen, ofte ved hjelp av massive gravitasjonsankre. I Norge blir forankringene vanligvis sprengt inn i fjell. Montasjen av brobanebjelken gjøres seksjonsvis fra midten av broen og symmetrisk mot tårnene.

Til å begynne med henger seksjonene i krumning nedover. Først når man når omslagspunktet, inntar de en kurve som i den ferdige broen, slik at man kan starte sammenføyningen. Hengebroer av stål kan ifølge teoretiske utredninger bygges med spenn på opptil m. Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag var verdens største skråstagbro med m hovedspenn da den ble åpnet i Bro av Veidekke A.

Skråstagbroer er kjennetegnet ved at kjørebanebjelken er opphengt i rette, skråstilte stålstag som er festet til et tårn. Stagene kan legges parallelt i det som kalles harpeform eller i vifteform, det vil si med alle festet i tårntoppen. I praksis velger man ofte en mellomløsning. De fleste skråstagbroene har to tårn for hvert spenn, men broer med ett tårn er også ganske vanlige.

Ved to-tårnsløsningen er høyden fra kjørebanen til tårntoppen ca. Ved ett-tårn-broer blir den relative høyden enda større. Brobjelken kan utføres i stål eller betong og kan gjøres meget slank dersom avstanden mellom stagfestene ikke er for stor. Skråstagbroer bygges trinnvis ut fra tårnet og i takt med monteringen av stagene. Skråstagbroen har kortere historie enn hengebroen. Det ble bygd noen slike på tallet med stag av smijern, men brotypen kom i miskreditt da en tysk bro brøt sammen og 50 mennesker omkom.

Det var derfor først i årene, og da særlig i Tyskland, at nyutviklingen av skråstagbroen kom i gang. Brotypen ble bygd i et stort antall med spennvidder — m. Nettsiden er utviklet og vedlikeholdes av: Rapport i PDF Landbruksdirektoratet Typetegninger - sist endret des.

Lastes ned gratis her: Alle rapporter og tegninger er laget i PDF. Acrobat Reader er nødvendig for å lese PDF-filer. Landbruksvegbru type 1 - Stålbjelkebru med tredekke: Landbruksvegbru type 2 - Stålbjelkebru med betongdekke: Landbruksvegbru type 3 - Betongplatebru: Landbruksvegbru type 4 - Trebru med tverrspent skurlastdekke:

Dette åpnet for bygging av større spenn. Denne utviklingen fortsatte frem til slutten av tallet og nådde sitt høydepunkt i med bygging av kjente broer som Pont de la Concorde over Seinen i Paris. Hengebroer av stål kan ifølge teoretiske utredninger bygges med spenn på opptil m. Landbruksvegbru type 4 - Trebru med tverrspent skurlastdekke: Den bygges ved metoden for fritt-frembygg. Norge er et foregangsland når det gjelder denne teknologien.

MASSAGE OG ESCORT EROTIC MASSAGE ARGENTINA

Hillesvåg Ullvarefabrikk ÉCONOMUSÉE. Et ÉCONOMUSÉE er en håndverksbedrift som er valgt ut på grunn av sitt engasjement for kvalitet og autentisk arbeid. Drift, vedlikehold og inspeksjoner av broer i Norge. betongbroer i Norge ble bygd rundt Siden slutten Wikipedia, The Free Encyclopedia. ; Tilgjengelig i: Norge. Første gang sendt: NRK1 Produksjonsår: ; Original episodetittel: Broen sesong 4. Aldersgrense: Anbefalt de over 15 år.

NORSK LIVE SEX SEX IN THE CITY

Misjonærstilling real escort in action